Godt å være hjemme igjen

I skrivende stund sitter jeg i leiligheten Oslo og er glad for å være tilbake igjen. Jeg er takknemlig for at jeg bor i Norge og ikke på Vestbredden. Vi som er født og oppvokst i Norge har virkelig vunnet i lotteri. Vi har det bedre enn de fleste. La oss være takknemlige for det.

Jeg er glad for at jeg kan dra hvor jeg vil i morgen uten å ha passet i lommen.

Ja, som du sikkert forstår blir en preget av å være i et så konfliktfylt område. Jeg synes jeg har fått med meg mye både på godt og ondt. Det er naturligvis mest behagelig for meg å være på steder der jeg slapper av. For meg vil dette gjelde steder hvor ting er rene, pene og ting fungerer som de skal. I løpet av min tid i Midtøsten har jeg imidlertid satt noe av egen komfort til side. Jeg har latt meg eksponere for det kjipe liv på grunn av okkupasjon og krig. Jeg har fått føle den spennte situasjonen på kroppen. Og har lurt på om dette er krig, fred eller hva. Det er ikke krig, og det er ikke fred, men situasjonen er som på vent. Jeg tenker på hva komme til å skje i fremtiden, har konflikten i det hele tatt en ende? Det kan være vanskelig å se lyset i enden av tunnelen her nede. Folk er lei å bli herset med og kontrolert på alle bauer og kanter. Jeg spør meg selv når koker Vestbredden-gryta over igjen?

Både Israelere og Palestinere ønsker til syvende og sist fred. Måtte freden snart komme!

Hans Eskil ønsker Fredsfyrsten velkommen til Israel og Palestina.


Takk for at du har fulgt meg i Palestina

Tulkarem

I forrige uke var jeg og Eli på besøk hos en venninne i Tulkarem, en by nordvest på Vestbredden. Randi er med World Counsil Of Churches som observatør. Besøket i Tulkarem ble alvorsfylt på mange måter. Alvoret begynte første dagen da vi så hvordan jødiske bosettere har ”stjålet” en landsbys vei. Ikke nok med det men den primitive veien de har igjen har blitt sperret av Israelere. Man kan ikke reise den korte veien direkte til Tulkarem lenger, men må kjøre en lang omvei. Men dette er dessverre ikke det verste. Under oliven sesongen må internasjonale observatører stå vakt under innshøstningen for å unngå at bosetterne saboterer. Mange oliventre har bli rykket opp på Vestbredden.

Dagen derpå får vi høre om en mors stadige frykt om at hennes 15 år gamle sønn skal finne på noe dumt i forhold til sin okkupant, bli bortført og torturert. Det arrangeres ukentlige demonstrasjoner rettet mot okkupasjonen. Flere unge gutter har blitt tatt av israelske soldater, vi får høre at de også blir torturert. Ikke nok med det, en hel landsby har fått portforbud grunnet demonstrasjonene. Tenk, en hel landsby og ingen kan gå ut. Hadde du bodd der kunne ikke du heller ha gått ut, selv med ditt fine røde pass.

Du kan få høre om mer elendighet fra området rundt Tulkarem når jeg først er i gang. Israel liker å ha kontrollen og det viser de uten å mukke. Og ofte er det ikke lett å fatte hvorfor de handler som de gjør. Et eksempel er husruinene i utkanten av en landsby. Vi bir fortalt at okkupasjonsmakten har revet dem. De stod angivelig for nær muren, der står de ikke lenger. To hus venter bare på å bli revet. Hadde du slappet av hvis du bodde i et av dem? Jeg står rystet og lurer på om når de skal rydde opp ruinene. Hva skal Israel bruke jorden til? Håper den skal brukes til noe fornuftig, og at rivingen ikke var helt forgjeves.

Her ser du ruinene. Det pene huset i bakgrunnen venter desverre bare på å bli revet.

Hvis vi snur oss med ryggen til disse husruinene vil vi se en port, eller en såkalt ”agricultural gate”. Her står vi tidlig en morgen, hilser på arabisk og smiler til bøndene som møter opp for å gå til sine jorder. De er takknemlige for at vi er der, hilser og smiler til oss.
Saken er den at bøndene bare har tilgang til jorden sin tre dager i uken. Tre halvtimer om dagen. Du ser, muren kutter eiendommen deres i to. Denne porten er ganske ny, og det går riktignok an å komme seg til jorden på en annen måten. Men da må man etter sigende gå i en time, for å komme seg gjennom en annen port, der er visstnok kontrollen strengere. Det er heller ikke selvsagt at man får tillatelse, de riktige for å kunne passere i det hele tatt. Og hvis jorden ikke blir brukt innen en hvis tid stjeler Israel den.

Vi var også og besøkte en skole i nærheten. Vi overværte en samling på skolegården hvor elevene angivelig ropte fri Palestina i kor. Vi hadde også en samtale med noen lærere om situasjonen der. Den ene sa i fullt alvor at nå hadde man prøvet med fredelige løsninger for lenge, ”det viser seg at det ikke nytter å snakke lenger, nå er det bare væpnet krig som nytter”. Hvordan skal dette ende når lærere er for væpnet krig og elevene sier samstemt hver morgen ”fri palestina”. Jeg bare lurer, det lukter ikke akkurat fred.

Reiser hjem i natt - men følg med videre

God kveld.

Nå er praksisperioden min her i det forgjette land over. Taxien henter oss kl 02:30 i natt og flyet går fra Ben Gurion kl 7:05. Er ikke hjemme før i nitiden på kvelden da vi må vente flere timer i Riga.

Jeg har ikke fått tid til å skrive om alt det jeg har opplevd i det siste enda. Men følg med de kommende dagene. Det kommer nemlig et par (kanskje flere) interessante innlegg til før bloggen er fullført.

Fred ut!

Nablus

Nablus er en av de storste byene paa vestbredden og etter min mening den peneste. Byen ligger pent plassert mellom hoeye fjell, man skal ha det til at den er en av verdens eldste. Jeg liker at jeg ikke paa noen maate blir sett paa som en vandrende lommebok som man lett gjoer i Oest-Jerusalem og Hebron. Jeg kan slappe av her.

Som du vil se paa noen av bildene er det ikke mangel paa ruiner. Pussig at de ikke er blitt tatt bedre vare paa tenker jeg. Et sted ble visstnok odelagt under den andre intifadaen. Jeg er glad at vaar venn som jeg ble kjent med paa tempelhoyden i Jerusalem kunne vise oss disse obskure stedene.

Jeg og min venn fra Nablus


Sauer som beiter i ruinene. Jon lurte paa hva riksantikvaren ville ha sagt ;-)




En elgammel by

Dette skal etter sigende vaere en elgammel kongegrav. Urstilig!

Minstemann i en familie vi drakk te hos

Nablus i fugleperspektiv

Argila-paradis

I arabisk land er det vanlig med fysisk kontakt mellom gutter. I Nablus mente vi aa observere det hyppigere enn andre steder paa vestbredden

Turistattraksjonen som ble oedelagt under intifadaen

En Nabluser som er veldig glad i fotball. Bare synd at det er feil lag!!

Tel Aviv - som en europeisk storby

Jeg ankommer Israels metropol paa Central Busstation og vandrer litt rundt i det jeg opplever som en veldig sliten bydel, men dog med en viss form for sjarm.


Tro om det ikke er er Tel Avivs mange fremmedarbeidere bor.

Jeg trasker videre, bort til noen skyskrapere, toft, jeg liker saanne moderne greier :-)

Nederst paa bildet er det jeg tror er den gamle busstasjonen, med et vesentlig mer moderne skue i bakgrunnen.

Jeg tar taxi ned til stranden, og opplever til min store fornoyelse at Aroma, som jeg antar er Israels svar paa Starbucks, har aapent selv om det er sabbat.

Paa Aroma moeter jeg paa denne toeffe marokanske joeden...

Toeffe mannen

Etter en hyggelig samtale labber jeg langs stranden med Jaffa som maal. Jeg faar en skikkelig herlig sommerfolelse i magen mens jeg tenker paa dere stakkars der hjemme som fryser i opptil 10-15 minus. Kan imidlertid troeste deg med at jeg snart kommer hjem og fryser sammen med.

Paa min vei til Jaffa (som du ser i bakgrunnen)

Surfere - endelig kommer kongeBoelgen. Jeg misunner dem!

Ikke bare surfere som gleder seg

En patriot med rytme

En usedvanlig hyggelig ung mann

Jeg tar meg velfortjent hvil i Jaffa. For en utsikt!

Etter den gode og lange hvilen moeter jeg Eli, Randi og Ingjerd to lokale (venner av Ingjerd). Vi nyter Tel Aviv sammen resten av dagen

Reisefoelget minus to stk.

Solnedgang :-)

Den korsfestede i sentrum av Ramallah

Arafat

Jerusalem - det religiose liv

Ved klagemuren: Feiring av Mazel Tov

En artig fyr

Moete med to ortodokse

Klippemoskeen: Pussig nok er Jerusalem og Israels landemerke muslimsk

Galilea

Forrige helg reiste vi en god gjeng paa guidet tur nordover fra Jerusalem til Galiliea. Da vi kjorte over Armageddonsletten paa veien kom det en gullfin kommentar fra en av jentene, at hun var glad for at hun ikke hadde bygget hus der;) (For deg som ikke er Bibelnerd saa kan jeg roepe at det er her det store slaget en gang skal staa ifoelge Skriften).

Vi kjoerte videre over Golanhoydene, og jeg skjoenner hvorfor Israel ikke har interesse av aa gi hoyden som ble tatt i 1967 tilbake til Syria. Aa holde paa Golanhoyden er genialt i to henseender, baade for aa kunne se inn i fiendeland og for aa unnga at fienden (Syria) skal se inn i Israel. Man har god utsikt!!

Vi besokte ogsaa det omraadet som i Bibelen omtales som Cesarea og Filippi, det var her Jesus dro sammen med disiiplene for aa hvile paa et avsides sted. Dette var hvertfall intensjonen, men ender med at de maa mate fem tusen foruten kvinner og barn med fem broed og to fisker.

Omraadene i nord skiller seg ut fra lenger soer med at de er frodige og groenne, visst nok groent hele aaret her. Og det er nettopp slike steder som blir knyttet til aandelig liv i Bibelen. Eksempel paa dette finner man i Salme 1.

Vi besokte ogsaa berget der man tror Jesus holdt sin beroemte bergpreken. Ikke saa spesielt egentlig. Hoeydepunktet for min del var aa besoeke Tiberiassjoen, bedre kjent som Genesaretsjoen.


Genesaretsjoen: Et egnet sted til boenn og ettertanke


Guiden vaar Rami (i gult) viser entusiastisk

Pro Jesus - aa elske sin neste

Jeg og en venn fra Norge ruslet innom en kristen bokhandel ved Jaffa Gate i gamlebyen her en dag. Vi kom raskt i prat med den smilende amerikaneren som jobbet der. La oss kalle han for Mike.
I begynnelsen av samtalen virket det som vi var saa noenlunde enige, da vi (mest han) pratet om kristen litteratur og menighet. Mike skiftet tema, og fant frem en bok som viste til sammenheng mellom naturkatastrofer i USA som angivelig skal ha skjedd grunnet det boken karakteriserer som Israeluvennlige politiske ytringer fra samme land. Et av eksemplene er orkanen Katrina. Katastrofen skjedde som en straff fra Gud paa grunn av det forfatteren saa paa som daarlig Israelspolitikk.
Jeg og min venn stilte oss litt undrende og gav utrykk for at dette slett ikke var sikkert.
"There is a spirit of unbelief here" fikk vi hoere. "You don't know about this, but you can learn". "Those countries who oppose Israel will be cursed"
Ikke nok med dette men karen begynte aa snakke om deception, at det finnes mange kristne men mange er blitt forfoert paa deres trosvandring. Jeg hadde en stygg mistanke om at det var meg og min venn han siktet til, og at det var nettopp vi som var blitt forfoert.

Min venn fra Norge provde seg paa tappert vis med aa si at det viktigse ikke er hvilke politiske meninger vi har som kristne. Men at det handler om aa elske alle mennesker inkludert baade arabere og joder. Men det virket ikke som vaart forsok paa en respektfull dialog med en broder, med sikte paa aa enes om det sentrale i kristen tro, bar mye frukt.

Jeg klarte ikke aa holde meg, maatte proeve aa gi respons paa Mikes mangel paa respekt. Provde ogsaa dele litt av mine politiske kunnskaper, men til ingen nytte. Vi tok hverandre i hendene og forlot aastedet.

Det min venn fra Norge saa om Jesus, evangeliet for alle og kjaerligheten har festet seg hos meg.
La oss vaere pro Jesus, pro Guds kjaerlighet til joder og arabere!

Men hva med profetiene? Hva med landet? Hva er billedlig, og hva kommer konkret til aa skje?
Vi faar se!
Det er mye jeg ikke forstaar, men Gud faar oppfylle profetier slik han har tenk dem. La oss i mellomtiden gjore det Mesteren konkret har bedt oss om, saa faar Han ta seg av resten.

Hvem skaper fred i midtosten?
Staar valget mellom Obama og Jesus vil jeg definitivt velge Jesus.

Jordan

For en droy uke siden reiste jeg, Eli og Silje til Jordan. Vi hadde en langhelg hvor vi blant annet fikk et kort mote med Eilats behagelige lunka luft, pruting paa Bussholdeplassen i Akkaba, billige taxiturer, en hyggelig grenseovergang, en nesten folketom turistby i fjellet, Petra, og en pratsom New Yorker i Amman.

Turen syns jeg ble spesielt bra paa mange maater. Ikke bare at det var stort aa oppleve Petra. Men alle menneskene vi motte og situasjonene vi endte opp i gjorde turen ekstra spesiell.


Taxituren til Petra
For et fantastisk skue vi hadde ut fra taxivinduet. Kan det bli bedre tenkte jeg da vi horte paa arabisk musikk og saa fjellformasjoner vi aldri foer hadde sett.


Petra
Du har helt sikkert sett bilde av den, den store porten hogget i fjell. Og ja, det var imponerende aa se den i virkeligeheten. Denne porten er den mest bevarte uthoggingen, men det finnes mange flere. Jeg er spesielt imponert over hvor glatte og fine overflater de greide aa skape. Det fantes ogsaa uttallige gravhuler og fascinerende fjellformasjoner i fenomenale farger.
Se ogsaa Elis blogg.



Amman - en stygg/fin by
Amman er saavidt jeg vet hovedstaden i Jordan og har rundt to millioner (fakta boer sjekkes ;)
Vi visste knapt noe som helst om byen og jeg ble ganske sa forundret da vi kjorte inn i den. En trist by, fikk vi inntrykk av... Jentene oensket nok at de var mer tildekket da vi steg ut av taxien. Et lite sjokk. En annen verden. Slitsomt! Det viste seg at vi hadde landet i et meget konservativt omraade. En ble mer vant etter hvert. Mer praktisk aa vaere mann der.

Hmm, et sted maa da de rike bo tenkte jeg.

Fant til vaar (les min) store lettelse at dette bare var en del av storbyen. Som natt og dag, her var det moderne, rent og ryddig. Ikke alle kvinnene var tildekt. Her kunne vi slappe mer av... Og det gjorde vi, koste oss.


Turens begivenheter.
- grensevaktenes varme velkomst paa Jordansk side
- vi traff Taraneh og Geoff, to meeeget hyggelige amerikanere aa oppleve Petra sammen med.
- det sjenerose personalet ved hotell Moevenpick, samtalene der og bilturen ut i de sene nattetimer med kelner Mustafa. Haha, morsom kar.
- taxisjaforen som illsint kranglet med politiet fordi han fikk bot. Haha, han (taxisjaforen) ble skikkelig sur. Husk setebelte!
- Millitaeret som stoppet og prutet taxien for oss
- og den hovedsaklig monologe New Yorkeren som hadde datet halve verden. haha!

Oppdatering

Hei igjen kjaere lesere

Lenge siden naa, men jeg har ikke glemt dere. Har vaert mye paa reisefot den siste tiden og har som dere ser desverre ikke faatt oppdatert bloggen paa lenge.
Grunnet ferie blant studentene i Bir Zeit, har jeg knapt vaert der de siste to ukene. Jeg reiser tilbake dit i ettermiddag, og det skal bli bra og komme igang igjen.

Tiden flyr her nede og naa har jeg bare snaue to uker igjen foer jeg reiser tilbake til Norge den 22. Faar nyte tiden som er igjen best mulig :)
Siden sist har jeg tilbrakt mye tid i gamlebyen, vaert paa tur i Jordan og Golanhoyden, Galileasjoen...
Har altsaa mye aa skrive om de kommende dagene, saa folg med!

Neste innlegg kommer forhaapenligvis i kveld.

Gjestfrihet og andre kulturelle forskjeller

Gjestfrihet - man har tid
Jeg var paa besoek i en landsby her paa vestbredden. Kameraten min viste stolt frem hjemmet sitt og spurte gjentatte ganger om hva jeg syns. Huset deres har en stor hage med forskjellige frukttraer. Det er et rolig og fint sted. Alle er smilende og glade naar vi treffes, i lopet av dagen moter jeg faren, brodre, bestemoren og tante(?). Foerst blir jeg bydd paa honnig fra farens bikuber, mmm saa godt, honning er raadyrt her nede. Saa faar jeg te, den er ogsa god. Hos bestemoren staar qava som er arabisk kaffe paa menyen. Bestemor vil gjerne kommunisere. Men igjen, det er vanskelig paa grunn av spraaket. Vi smiler og ser paa hverandre. Det er tydeligvis stas med besok, spesielt fra verdens ende.

Etterpaa raaner vi rundt med bilen til en fetter, de viser meg stolt frem landsbyen hvor de har bodd i generasjoner. Jeg foeler meg ivaretatt :-)

"Insje Allah" og langsomhet
Insje Allah kan oversettes med "hvis Gud vil". Uttrykket er veldig innbakt i spraaket her og kan forstaas som et kanskje, "kanskje det", eller "vi faar se". Denne ordbruken uttrykker en holdning som paa mange maater er fremmed for nordmenn. Avtaler har en tendens til aa bli losere her enn i Norge. Dette kan bli saerlig utfordrende for en vesterlending.

Til en venninnes frustrasjon er ogsaa tempoet ting skjer i here nede saktere: "Hun har brukt lenger tid i kassen enn det tok aa finne klaerne"
Selv om dette nok kan virke irriterende paa mange fra vesten. Er det for min del ogsaa noe tiltalende med det sakte tempoet og inneffektiviteten, selv om det hender at jeg blir frustrert.

Jeg har et personlig maal om aa leve mer i nuet, saktere og mer tilstedet i alle situasjoner. Kanskje midtosten nettopp er stedet hvor jeg virkelig kan laere dette?

Frem og tilbake.

Bor litt her og litt der. Vi hadde feiring av Ingjerds 30-aarsdag nesten hele helgen, det var goy. Paa mandag var jeg i Betlehem, overnattet i Jerusalem en natt til og reiste til Hebron i gaar. I gaar kveld kom jeg endelig tilbake til "hjemmet mitt" i landsbyen Bir Zeit. Allerede paa torsdag kveld tar jeg turen tilbake til Jerusalem igjen, overnatter og reiser til Jordan paa fredags morgen. Skal bli goy aa se Petra, et av verdens syv underverk.

Det har altsaa blitt lange dager med mye reising frem og tilbake med hovedsaklig buss. Det tar jo sin tid med buss men jeg har bestemt for aa nyte disse turene saa godt som mulig. Det er mye aa se langs veiene, og mange inntrykk aa ta inn over seg underveis. Til min store glede kommer jeg ofte i snakk med noen paa bussen. Noen ganger blir samtalen bare et par smaa bemerkninger, andre ganger blir jeg spurt om hva jeg synes om Gazakrigen. Eller vi snakker om hvor kjipt det er med muren etc. Dette er ting som opptar folk her, og som det nok paa en spesiell sokes sympati i forhold til, i mote med utlendinger

Spraaket er definitivt det som begrenser mest. Skulle gjerne ha snakket arabisk, spesielt i gaar da jeg og GUS gutta dro til Hebron. Da kom jeg i kontakt med en syv aar gammel jente fra Betlehem som syntes det var stor stas aa snakke med en utlending. Hun var flink i engelsk synes jeg, kunne i hvert fall si "my name is...", what is your name? How old are you? Moren hennes oversatte litt og jeg proevde meg paa de faa arabiske frasene som sitter. Har en mistanke om at jeg sliter litt med uttalen, hehe.

Det er hardt aa laere arabisk, boer jobbe mer og hardere hvis jeg skal komme noen vei.

ma'asalame (hadet)

En samtale i Betlehem

Jeg og min muslimske venn Jalal er akkurat kommet ut av foedselskirken i Betlehem da han entusiastisk spoer:
Saa, foelte du noe spesielt der inne eller? Tok du paa stjernen?
Ja det var jo spesielt for meg aa vaere her man tror Jesus ble foedt sier jeg. Men faktisk saa er det ikke i spesielle religioese bygninger jeg pleier aa moete Gud. Jeg kan kjenne at han er naervaerende paa forskjellige steder naar jeg ber. Det virker som min venn skjoenner poenget.

Vi kjoper vond arabisk kaffe til bare en shekel og setter oss paa en benk.

Saa hvordan ber du? Kan du vise meg hvordan du ber? Spoer Jalal nysgjerrig...
Hvordan mener du?
Nei, pleier du aa folde hendene eller noe?
Ok, naa ber jeg sier jeg.
Ber du naa?!
Ja, jeg tenker, jeg snakker med Jesus, sender mine tanker til han. Jeg kan be om alt mulig egentlig. Jeg kan spoerre om ting. Be om...

Min venn er forundret over at jeg ikke maa gjoere mer, ja han syns nesten det er litt morsomt at jeg bare kan sitte der uten aa tilsynelatende gjoere noen ting (bare "tenkebe").

I Islam kneler vi og boyer oss ned naar vi naar vi ber.
Ja, jeg har sett det sier jeg. I den kristne tro er det valgfritt hvordan en ter seg naar en ber tenker jeg for meg selv.

Vi tusler videre, og ser litt mer av gamlebyen i Betlehems foer vi drar hjem til familien hans og drikker te.

Møte med en ultraortodoks

Hva slags bilde får du når du tenker på en jøde?

Selv om de fleste jøder i dagens Israel er sekulære og ut fra det jeg har hørt, er spesielt de unge mer opptatt av alternativ åndelighet (les: New Age) enn den jødiske tro. Vil nok mange se for seg den jødiske mannen i sin sorte dress og hvite skjorte, med sitt lange skjegg, sorte hatt og artige krøller. Eller at den samme mannen med de samme klærne slår hodet sitt mot klagemuren mens han ber, eller hva det er han gjør. Ja, og så har han visst en svart gummiting på hodet for å ikke slå seg. Lyder det kjent?

Traff en slik slik ultra ortodoks i dag, eller kanskje rette å si at han traff meg. Jeg var ute og kikket i noen butikker, så kom han bort til meg. Han lurte på om jeg var ute å handlet og om jeg var turist. Lurte på hvor jeg var fra. Fra Norge svarte jeg, men Norge visste han ikke hvor er. Jeg gjorde mitt beste for å forklare.

Gjennom dette møte med, hmm la oss kalle ham for Ariel fikk jeg møte noen av en Israelers formeninger om tingenes tilstand. At jeg ikke burde diskutere politikk med arabere, og om muren som et nødvendig onde (mine ord) for å beskytte Israel for farer. Hmm, jeg regner med at Norge ikke ville tolerert hvis sverige begynte å skyte raketter mot oss (om enn "hjemmelagde"). Men samtidig synes jeg at det er utrolig urettferdig at et helt palestinsk folk skal lide på grunn av deres lederes valg, og et fåtall med terrorister som ødelegger for resten. (se: "I'm not a terrorist" bilde fra forrige innlegg). Dette uttrykket jeg for Ariel, som ikke sa stort, men jeg liker å tro at han tok poenget. Ariel tippet i begynnelsen av samtalen på at jeg var rundt 23, noe som ble avkreftet. På bakgrunn av min egentlige alder konkluderte han samtalen vår med at det var viktig, ja det viktigste i livet å gifte seg og få mange barn. Interessant ;-)hehe. Han hadde mange barn selv...

Bra at jeg møtte Ariel i dag. Konflikten her nede har mange sider og den er komplisert synes jeg. Fint å høre om konflikten fra forskjellige parter.

Håper på å møte representanter fra flere grupperinger mens jeg er her nede. Kanskje en armensk kristen? Messiansk jøde? Vi får se, spennende er det i hvert fall.

Bønn ved klagemuren

Forresten går en del jøder, de som ikke er så ultra bare med kippa, en bitte liten slags hatt. Har du sett slike? Det var ganske så nytt for meg. Litt rart det og, men begynner å bli vant med det. Praktisk for de som begynner å få måne, så kan de dekke til ;-)

Be for fred i midtøsten!

Shalom shalom

Kontrastfylt

For min del er livet godt og hver dag inspirerende her nede, og jeg har vaert mye paa farten siden sist. Det fasinerer meg hvor store forskjeller det er her bade paa godt og ondt. Jeg sitter aa tenker paa opplevelser som nettopp illustrerer disse forskjellene: Arabiske busser og Israelske busser, handlegatene i den muslimske delen av gamlebyen og det store supermoderne israelske kjopesenteret. Hebron og Pisgat Zev (bydel I Jerusalem), bosetninger og arabiske landsbyer, det armenske, kristne, jodiske og muslimske kvarteret av gamlebyen, kirkeklokker og rungende muslimske minareter. Utrolig at alt dette fungerer sammen tenker jeg. Eller gjoer det virkelig det?

Dette motsetningsfylte skaper som kjent mange spenninger. Man sjekkes faktisk for bomber hver gang man skal inn en butikk i Israel. Scanner deg som om du skulle igjennom securitien paa en flyplass. Samme scanning opplevde jeg da jeg skulle ut av Betlehem. Det var foerste gangen jeg gikk til fots over grensen. For en forferdelig opplevelse aa gaa igjennom der. Gitter, piggtraad og lange korridorer. Men du skal ikke bare scannes, du maa gjerne vente lenge foer du kommer saa langt. Jeg ventet bare i ca.15 minutter men det foeltes saa alt for lenge.
Jeg faar groent lys, viser passet mitt og gaar videre. Jeg tenker med meg selv, "hva om jeg maatte gaa igjennom her hver dag til jobb". Jeg synes det hele er en ubehagelig opplevelse og er glad jeg slipper. Frister det? Jeg tror at vi (nordmenn) som har det saa bra og fritt paa alle maater kunne ha godt av aa proeve. Ikke? Jeg tror I alle fall at det kunne gitt oss noen nye perspektiver og takknemlighet for den friheten vi har.
Hva tror du? Proev aa forstille deg en slik hverdag. Det er nok lettere hvis du kommer ned hit en tur.


En jente på vei igjennom checkpointen.

Murkunst: Noen uttrykker sine meninger på muren

Tagger

Vil igjennom

I gaar.
I gaar var jeg sammen med en hyggelig eldre mann og noen fra Ungdom I Oppdrag. Vi bad sammen I Betlehem om morgenen og dro saa sammen til Hebron hvor vi moette en tiligere muslim som har blitt kristen, og en annen som visst nok er aapen for troen. Det ble undervist (paa arabisk) og vi bad for de begge. Vi var ogsaa I en landsby hvor en urovekkende andel var funksjonshemmede. Dette skyldes visstnok innavl. De som jeg reiste med jobber med aa gi en stoerre andel rullestoler til en organisjon som jobber for aa hjelpe de funksjonshemmede. Min boenn er at Jesus skal bli synlig gjennom dette diakonale arbeidet.

Husk gjerne paa a be for meg her nede. Be om at Jesus skal bli synlig gjennom meg til de menneske jeg moeter paa. At jeg kan bringe haap baade til troende og ikke troende.

Kommer snart tilbake med flere bilder og betraktininger fra det lovede land.

Fred ut!

Livet i Bir Zeit

Jeg og Gunnstein som jeg bor sammen er skikkelig sporty (hehe) og løpte sammen i går morres.
De lokale synes det er utrolig morsomt å se på, de både ler, etteraper og heier på oss. Ganske artig, da vi var omtrent halvveis slo noen gutter som satt i veikanten like godt følge med oss. De foreslo at vi kunne løpe helt til Jersusalem, noe vi ikke gjorde ;-) av flere grunner.

Til vår store glede var det varmere i går enn det har vært ellers. Det er veldig kalt inne i leiligheten, så det føltes ekstra bra. Og med mindre av den sure vinden kunne vi ta byturen til Ramallah uten jakke :-). Diigg! Ja, jeg digger Ramallah, et yrende folkeliv og folk er riktig
så hyggelige synes jeg. Altså på mange måter en "varmere" opplevelse enn Oslo og andre norske byer. Når det gjelder uroligheter her på Vestbredden har det vært lite å spore, alt vi saa i Ramallah i går var en fredelig demonstrasjon.

Nyhetene har heller ikke kommet med noen nye trusselbilder for oss som bor her paa
vestbredden.

Her paa markedet likte jeg meg godt. Masse liv og røre.

Kommer nok ta turen inn til Ramallah ganske hyppig (så lenge det ikke meldes om uroligheter).


Sentrum av Ramallah med løvene. Et kjent bilde fra nyhetene.

Å lære meg arabisk var en av de tingene jeg ønsket å leare meg her nede. Og jeg har vært riktig så heldig å få bli med på kurs sammen med gutta fra Gå Ut Senteret som jeg bor med. Jeg ligger naturligvis et godt stykke etter da de har vært her i 2 mnd allerede. Men motivasjonen min for å lære stiger i takt med at jeg møter hyggelige mennesker som jeg gjerne skulle kommunisert bedre med.


Jon Sondre ( til høyre) og Gunstein på studentsenteret. Klare for å lære mer arabisk.

Praksisen min går ut på å være en miljøfaktor sammen med Gunnstein og Jon Sondre (GUS gutta) paa Bibelselskapets studentsenter. Det er et tilbud hvor studentene kan komme aa tilbringe tid sammen med oss og andre voluntører på kveldstid. Jeg synes det er veldig spennende å få møte og bli kjent med palestinske studenter.

Bibelselskapet har også flere andre prosjekter, jeg skal delta paa noen, men alt er ikke planlagt enda. Vi får se hva som skjer...

Hans Eskil ønsker deg en god helg.

De første dagene

Hei folkens.

Nå har jeg endelig fått meg blogg jeg også. Jeg og Eli ankom Tel Aviv tidlig søndag morgen. Siden da har det vært enorm mange inntrykk å ta inn. Det er spesielt å ha kommet ned til det området som hele verdens oppmerksomhet er rettet imot.

Søndagen brukte vi på å slappe av i Jerusalem. På mandag reiste vi til bla. til En Gedi Masada og Dødehavet. Syns det ble en veldig fin introduksjon til Det Hellige Landet. Jeg har så mye å lære...
Spesielt gøy var det å svømme i Dødehavet, som kjent renner ikke vannet ut av Dødehavet, det gjør at det bare er noe bakterier og mineraler som overlever (derav navnet). Noe som var nytt for meg er at det heller ikke renner vann inn lenger. Ergo fordamper det bare, blir mindre og mindre, saltere og saltere. Jeg fløyt godt, men det var vondt å få vann i øyet og munnen. Temperaturen var overraskende bra :-)



I dag (tirsdag) flytttet jeg til Bir Zeit på Vestbredden hvor jeg skal bo. Jeg tror jeg kommer til å trives her.
Var innom Ramallah i dag, for et liv :). Ser frem til å komme mer inn i ting og lære området å kjenne.