Gjestfrihet og andre kulturelle forskjeller

Gjestfrihet - man har tid
Jeg var paa besoek i en landsby her paa vestbredden. Kameraten min viste stolt frem hjemmet sitt og spurte gjentatte ganger om hva jeg syns. Huset deres har en stor hage med forskjellige frukttraer. Det er et rolig og fint sted. Alle er smilende og glade naar vi treffes, i lopet av dagen moter jeg faren, brodre, bestemoren og tante(?). Foerst blir jeg bydd paa honnig fra farens bikuber, mmm saa godt, honning er raadyrt her nede. Saa faar jeg te, den er ogsa god. Hos bestemoren staar qava som er arabisk kaffe paa menyen. Bestemor vil gjerne kommunisere. Men igjen, det er vanskelig paa grunn av spraaket. Vi smiler og ser paa hverandre. Det er tydeligvis stas med besok, spesielt fra verdens ende.

Etterpaa raaner vi rundt med bilen til en fetter, de viser meg stolt frem landsbyen hvor de har bodd i generasjoner. Jeg foeler meg ivaretatt :-)

"Insje Allah" og langsomhet
Insje Allah kan oversettes med "hvis Gud vil". Uttrykket er veldig innbakt i spraaket her og kan forstaas som et kanskje, "kanskje det", eller "vi faar se". Denne ordbruken uttrykker en holdning som paa mange maater er fremmed for nordmenn. Avtaler har en tendens til aa bli losere her enn i Norge. Dette kan bli saerlig utfordrende for en vesterlending.

Til en venninnes frustrasjon er ogsaa tempoet ting skjer i here nede saktere: "Hun har brukt lenger tid i kassen enn det tok aa finne klaerne"
Selv om dette nok kan virke irriterende paa mange fra vesten. Er det for min del ogsaa noe tiltalende med det sakte tempoet og inneffektiviteten, selv om det hender at jeg blir frustrert.

Jeg har et personlig maal om aa leve mer i nuet, saktere og mer tilstedet i alle situasjoner. Kanskje midtosten nettopp er stedet hvor jeg virkelig kan laere dette?

Frem og tilbake.

Bor litt her og litt der. Vi hadde feiring av Ingjerds 30-aarsdag nesten hele helgen, det var goy. Paa mandag var jeg i Betlehem, overnattet i Jerusalem en natt til og reiste til Hebron i gaar. I gaar kveld kom jeg endelig tilbake til "hjemmet mitt" i landsbyen Bir Zeit. Allerede paa torsdag kveld tar jeg turen tilbake til Jerusalem igjen, overnatter og reiser til Jordan paa fredags morgen. Skal bli goy aa se Petra, et av verdens syv underverk.

Det har altsaa blitt lange dager med mye reising frem og tilbake med hovedsaklig buss. Det tar jo sin tid med buss men jeg har bestemt for aa nyte disse turene saa godt som mulig. Det er mye aa se langs veiene, og mange inntrykk aa ta inn over seg underveis. Til min store glede kommer jeg ofte i snakk med noen paa bussen. Noen ganger blir samtalen bare et par smaa bemerkninger, andre ganger blir jeg spurt om hva jeg synes om Gazakrigen. Eller vi snakker om hvor kjipt det er med muren etc. Dette er ting som opptar folk her, og som det nok paa en spesiell sokes sympati i forhold til, i mote med utlendinger

Spraaket er definitivt det som begrenser mest. Skulle gjerne ha snakket arabisk, spesielt i gaar da jeg og GUS gutta dro til Hebron. Da kom jeg i kontakt med en syv aar gammel jente fra Betlehem som syntes det var stor stas aa snakke med en utlending. Hun var flink i engelsk synes jeg, kunne i hvert fall si "my name is...", what is your name? How old are you? Moren hennes oversatte litt og jeg proevde meg paa de faa arabiske frasene som sitter. Har en mistanke om at jeg sliter litt med uttalen, hehe.

Det er hardt aa laere arabisk, boer jobbe mer og hardere hvis jeg skal komme noen vei.

ma'asalame (hadet)

En samtale i Betlehem

Jeg og min muslimske venn Jalal er akkurat kommet ut av foedselskirken i Betlehem da han entusiastisk spoer:
Saa, foelte du noe spesielt der inne eller? Tok du paa stjernen?
Ja det var jo spesielt for meg aa vaere her man tror Jesus ble foedt sier jeg. Men faktisk saa er det ikke i spesielle religioese bygninger jeg pleier aa moete Gud. Jeg kan kjenne at han er naervaerende paa forskjellige steder naar jeg ber. Det virker som min venn skjoenner poenget.

Vi kjoper vond arabisk kaffe til bare en shekel og setter oss paa en benk.

Saa hvordan ber du? Kan du vise meg hvordan du ber? Spoer Jalal nysgjerrig...
Hvordan mener du?
Nei, pleier du aa folde hendene eller noe?
Ok, naa ber jeg sier jeg.
Ber du naa?!
Ja, jeg tenker, jeg snakker med Jesus, sender mine tanker til han. Jeg kan be om alt mulig egentlig. Jeg kan spoerre om ting. Be om...

Min venn er forundret over at jeg ikke maa gjoere mer, ja han syns nesten det er litt morsomt at jeg bare kan sitte der uten aa tilsynelatende gjoere noen ting (bare "tenkebe").

I Islam kneler vi og boyer oss ned naar vi naar vi ber.
Ja, jeg har sett det sier jeg. I den kristne tro er det valgfritt hvordan en ter seg naar en ber tenker jeg for meg selv.

Vi tusler videre, og ser litt mer av gamlebyen i Betlehems foer vi drar hjem til familien hans og drikker te.

Møte med en ultraortodoks

Hva slags bilde får du når du tenker på en jøde?

Selv om de fleste jøder i dagens Israel er sekulære og ut fra det jeg har hørt, er spesielt de unge mer opptatt av alternativ åndelighet (les: New Age) enn den jødiske tro. Vil nok mange se for seg den jødiske mannen i sin sorte dress og hvite skjorte, med sitt lange skjegg, sorte hatt og artige krøller. Eller at den samme mannen med de samme klærne slår hodet sitt mot klagemuren mens han ber, eller hva det er han gjør. Ja, og så har han visst en svart gummiting på hodet for å ikke slå seg. Lyder det kjent?

Traff en slik slik ultra ortodoks i dag, eller kanskje rette å si at han traff meg. Jeg var ute og kikket i noen butikker, så kom han bort til meg. Han lurte på om jeg var ute å handlet og om jeg var turist. Lurte på hvor jeg var fra. Fra Norge svarte jeg, men Norge visste han ikke hvor er. Jeg gjorde mitt beste for å forklare.

Gjennom dette møte med, hmm la oss kalle ham for Ariel fikk jeg møte noen av en Israelers formeninger om tingenes tilstand. At jeg ikke burde diskutere politikk med arabere, og om muren som et nødvendig onde (mine ord) for å beskytte Israel for farer. Hmm, jeg regner med at Norge ikke ville tolerert hvis sverige begynte å skyte raketter mot oss (om enn "hjemmelagde"). Men samtidig synes jeg at det er utrolig urettferdig at et helt palestinsk folk skal lide på grunn av deres lederes valg, og et fåtall med terrorister som ødelegger for resten. (se: "I'm not a terrorist" bilde fra forrige innlegg). Dette uttrykket jeg for Ariel, som ikke sa stort, men jeg liker å tro at han tok poenget. Ariel tippet i begynnelsen av samtalen på at jeg var rundt 23, noe som ble avkreftet. På bakgrunn av min egentlige alder konkluderte han samtalen vår med at det var viktig, ja det viktigste i livet å gifte seg og få mange barn. Interessant ;-)hehe. Han hadde mange barn selv...

Bra at jeg møtte Ariel i dag. Konflikten her nede har mange sider og den er komplisert synes jeg. Fint å høre om konflikten fra forskjellige parter.

Håper på å møte representanter fra flere grupperinger mens jeg er her nede. Kanskje en armensk kristen? Messiansk jøde? Vi får se, spennende er det i hvert fall.

Bønn ved klagemuren

Forresten går en del jøder, de som ikke er så ultra bare med kippa, en bitte liten slags hatt. Har du sett slike? Det var ganske så nytt for meg. Litt rart det og, men begynner å bli vant med det. Praktisk for de som begynner å få måne, så kan de dekke til ;-)

Be for fred i midtøsten!

Shalom shalom

Kontrastfylt

For min del er livet godt og hver dag inspirerende her nede, og jeg har vaert mye paa farten siden sist. Det fasinerer meg hvor store forskjeller det er her bade paa godt og ondt. Jeg sitter aa tenker paa opplevelser som nettopp illustrerer disse forskjellene: Arabiske busser og Israelske busser, handlegatene i den muslimske delen av gamlebyen og det store supermoderne israelske kjopesenteret. Hebron og Pisgat Zev (bydel I Jerusalem), bosetninger og arabiske landsbyer, det armenske, kristne, jodiske og muslimske kvarteret av gamlebyen, kirkeklokker og rungende muslimske minareter. Utrolig at alt dette fungerer sammen tenker jeg. Eller gjoer det virkelig det?

Dette motsetningsfylte skaper som kjent mange spenninger. Man sjekkes faktisk for bomber hver gang man skal inn en butikk i Israel. Scanner deg som om du skulle igjennom securitien paa en flyplass. Samme scanning opplevde jeg da jeg skulle ut av Betlehem. Det var foerste gangen jeg gikk til fots over grensen. For en forferdelig opplevelse aa gaa igjennom der. Gitter, piggtraad og lange korridorer. Men du skal ikke bare scannes, du maa gjerne vente lenge foer du kommer saa langt. Jeg ventet bare i ca.15 minutter men det foeltes saa alt for lenge.
Jeg faar groent lys, viser passet mitt og gaar videre. Jeg tenker med meg selv, "hva om jeg maatte gaa igjennom her hver dag til jobb". Jeg synes det hele er en ubehagelig opplevelse og er glad jeg slipper. Frister det? Jeg tror at vi (nordmenn) som har det saa bra og fritt paa alle maater kunne ha godt av aa proeve. Ikke? Jeg tror I alle fall at det kunne gitt oss noen nye perspektiver og takknemlighet for den friheten vi har.
Hva tror du? Proev aa forstille deg en slik hverdag. Det er nok lettere hvis du kommer ned hit en tur.


En jente på vei igjennom checkpointen.

Murkunst: Noen uttrykker sine meninger på muren

Tagger

Vil igjennom

I gaar.
I gaar var jeg sammen med en hyggelig eldre mann og noen fra Ungdom I Oppdrag. Vi bad sammen I Betlehem om morgenen og dro saa sammen til Hebron hvor vi moette en tiligere muslim som har blitt kristen, og en annen som visst nok er aapen for troen. Det ble undervist (paa arabisk) og vi bad for de begge. Vi var ogsaa I en landsby hvor en urovekkende andel var funksjonshemmede. Dette skyldes visstnok innavl. De som jeg reiste med jobber med aa gi en stoerre andel rullestoler til en organisjon som jobber for aa hjelpe de funksjonshemmede. Min boenn er at Jesus skal bli synlig gjennom dette diakonale arbeidet.

Husk gjerne paa a be for meg her nede. Be om at Jesus skal bli synlig gjennom meg til de menneske jeg moeter paa. At jeg kan bringe haap baade til troende og ikke troende.

Kommer snart tilbake med flere bilder og betraktininger fra det lovede land.

Fred ut!

Livet i Bir Zeit

Jeg og Gunnstein som jeg bor sammen er skikkelig sporty (hehe) og løpte sammen i går morres.
De lokale synes det er utrolig morsomt å se på, de både ler, etteraper og heier på oss. Ganske artig, da vi var omtrent halvveis slo noen gutter som satt i veikanten like godt følge med oss. De foreslo at vi kunne løpe helt til Jersusalem, noe vi ikke gjorde ;-) av flere grunner.

Til vår store glede var det varmere i går enn det har vært ellers. Det er veldig kalt inne i leiligheten, så det føltes ekstra bra. Og med mindre av den sure vinden kunne vi ta byturen til Ramallah uten jakke :-). Diigg! Ja, jeg digger Ramallah, et yrende folkeliv og folk er riktig
så hyggelige synes jeg. Altså på mange måter en "varmere" opplevelse enn Oslo og andre norske byer. Når det gjelder uroligheter her på Vestbredden har det vært lite å spore, alt vi saa i Ramallah i går var en fredelig demonstrasjon.

Nyhetene har heller ikke kommet med noen nye trusselbilder for oss som bor her paa
vestbredden.

Her paa markedet likte jeg meg godt. Masse liv og røre.

Kommer nok ta turen inn til Ramallah ganske hyppig (så lenge det ikke meldes om uroligheter).


Sentrum av Ramallah med løvene. Et kjent bilde fra nyhetene.

Å lære meg arabisk var en av de tingene jeg ønsket å leare meg her nede. Og jeg har vært riktig så heldig å få bli med på kurs sammen med gutta fra Gå Ut Senteret som jeg bor med. Jeg ligger naturligvis et godt stykke etter da de har vært her i 2 mnd allerede. Men motivasjonen min for å lære stiger i takt med at jeg møter hyggelige mennesker som jeg gjerne skulle kommunisert bedre med.


Jon Sondre ( til høyre) og Gunstein på studentsenteret. Klare for å lære mer arabisk.

Praksisen min går ut på å være en miljøfaktor sammen med Gunnstein og Jon Sondre (GUS gutta) paa Bibelselskapets studentsenter. Det er et tilbud hvor studentene kan komme aa tilbringe tid sammen med oss og andre voluntører på kveldstid. Jeg synes det er veldig spennende å få møte og bli kjent med palestinske studenter.

Bibelselskapet har også flere andre prosjekter, jeg skal delta paa noen, men alt er ikke planlagt enda. Vi får se hva som skjer...

Hans Eskil ønsker deg en god helg.

De første dagene

Hei folkens.

Nå har jeg endelig fått meg blogg jeg også. Jeg og Eli ankom Tel Aviv tidlig søndag morgen. Siden da har det vært enorm mange inntrykk å ta inn. Det er spesielt å ha kommet ned til det området som hele verdens oppmerksomhet er rettet imot.

Søndagen brukte vi på å slappe av i Jerusalem. På mandag reiste vi til bla. til En Gedi Masada og Dødehavet. Syns det ble en veldig fin introduksjon til Det Hellige Landet. Jeg har så mye å lære...
Spesielt gøy var det å svømme i Dødehavet, som kjent renner ikke vannet ut av Dødehavet, det gjør at det bare er noe bakterier og mineraler som overlever (derav navnet). Noe som var nytt for meg er at det heller ikke renner vann inn lenger. Ergo fordamper det bare, blir mindre og mindre, saltere og saltere. Jeg fløyt godt, men det var vondt å få vann i øyet og munnen. Temperaturen var overraskende bra :-)



I dag (tirsdag) flytttet jeg til Bir Zeit på Vestbredden hvor jeg skal bo. Jeg tror jeg kommer til å trives her.
Var innom Ramallah i dag, for et liv :). Ser frem til å komme mer inn i ting og lære området å kjenne.