Kontrastfylt

For min del er livet godt og hver dag inspirerende her nede, og jeg har vaert mye paa farten siden sist. Det fasinerer meg hvor store forskjeller det er her bade paa godt og ondt. Jeg sitter aa tenker paa opplevelser som nettopp illustrerer disse forskjellene: Arabiske busser og Israelske busser, handlegatene i den muslimske delen av gamlebyen og det store supermoderne israelske kjopesenteret. Hebron og Pisgat Zev (bydel I Jerusalem), bosetninger og arabiske landsbyer, det armenske, kristne, jodiske og muslimske kvarteret av gamlebyen, kirkeklokker og rungende muslimske minareter. Utrolig at alt dette fungerer sammen tenker jeg. Eller gjoer det virkelig det?

Dette motsetningsfylte skaper som kjent mange spenninger. Man sjekkes faktisk for bomber hver gang man skal inn en butikk i Israel. Scanner deg som om du skulle igjennom securitien paa en flyplass. Samme scanning opplevde jeg da jeg skulle ut av Betlehem. Det var foerste gangen jeg gikk til fots over grensen. For en forferdelig opplevelse aa gaa igjennom der. Gitter, piggtraad og lange korridorer. Men du skal ikke bare scannes, du maa gjerne vente lenge foer du kommer saa langt. Jeg ventet bare i ca.15 minutter men det foeltes saa alt for lenge.
Jeg faar groent lys, viser passet mitt og gaar videre. Jeg tenker med meg selv, "hva om jeg maatte gaa igjennom her hver dag til jobb". Jeg synes det hele er en ubehagelig opplevelse og er glad jeg slipper. Frister det? Jeg tror at vi (nordmenn) som har det saa bra og fritt paa alle maater kunne ha godt av aa proeve. Ikke? Jeg tror I alle fall at det kunne gitt oss noen nye perspektiver og takknemlighet for den friheten vi har.
Hva tror du? Proev aa forstille deg en slik hverdag. Det er nok lettere hvis du kommer ned hit en tur.


En jente på vei igjennom checkpointen.

Murkunst: Noen uttrykker sine meninger på muren

Tagger

Vil igjennom

I gaar.
I gaar var jeg sammen med en hyggelig eldre mann og noen fra Ungdom I Oppdrag. Vi bad sammen I Betlehem om morgenen og dro saa sammen til Hebron hvor vi moette en tiligere muslim som har blitt kristen, og en annen som visst nok er aapen for troen. Det ble undervist (paa arabisk) og vi bad for de begge. Vi var ogsaa I en landsby hvor en urovekkende andel var funksjonshemmede. Dette skyldes visstnok innavl. De som jeg reiste med jobber med aa gi en stoerre andel rullestoler til en organisjon som jobber for aa hjelpe de funksjonshemmede. Min boenn er at Jesus skal bli synlig gjennom dette diakonale arbeidet.

Husk gjerne paa a be for meg her nede. Be om at Jesus skal bli synlig gjennom meg til de menneske jeg moeter paa. At jeg kan bringe haap baade til troende og ikke troende.

Kommer snart tilbake med flere bilder og betraktininger fra det lovede land.

Fred ut!